|
|
||
|
Startsiden Alfabetisk emneliste Uteskole i Bodø Vær og tidevann E-post til nordlandsnatur.no |
||
|
VELG EMNE:
nordlandsnatur.no drives av Bodø naturskole
|
Nordlandsnaturen nå - arkiv Publiserte artikler (nyeste først):
Høst i Bliksvær, Bodø kommune
05.10.2009. Høst i Bliksvær. Her er ingen biler på veien, kun fotgjengere, sykler, og en og annen moped, traktor eller ATV. Det bor bare et par fastboende her ute i havet utenfor Bodø by. De fleste husene er i dag feriehus. Skolen er forlengst nedlagt, men kan leies av besøkende. En stor del av Bliksvær er vernet som naturreservat, da fuglelivet er spesielt her. Været er et såkalt Ramsar-område, noe som medfører at naturen er beskyttet av den internasjonale Ramsar-konvensjonen som skal bevare særlig verdifulle våtmarksområder. Foto: Tor Egil Kvalnes / kvalnesfoto.com
Juni i Åselidalen, Børvasstindan, Bodø kommune
04.06.2009. Sommeren inntar fjellet. Bjørka også helt inntil snøbreene skinner i lysegrønt, men i fjellet hviler store snøbreer etter vinterens favntak. Åselidalen i Børvasstindan. Spisstinden er en karakteristisk topp i Falkflågtindan, mens rundt Øvre Åselivatnet råder det sommerstemning. Foto: Tor Egil Kvalnes / kvalnesfoto.com
Vinter Holandsfjorden i Meløy kommune
25.01.2009. Den ville naturen i Holandsfjorden i Meløy kommune ligger i vinterdvale. Opp av Holandsfjorden stiger Helgelandsbukken (1.454 moh). Engenbrea t h. Helgelandsbukken er en del av den vestlige grensen til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Foto: Tor Egil Kvalnes / kvalnesfoto.com
På elvevandring i Kristihola - grotte i Fauske kommune
14.09.2008. Elva i Kristihola i Fauske kommune kan være stri og vanskelig å gå langs. I perioder med lite nedbør blir elva mer medgjørlig. Kristihola er en del av et mer enn 6 km langt grottesystem. Høsten er for mange den fineste tiden for grotting. Foto: Tor Egil Kvalnes / kvalnesfoto.com
Røyskatta sitter et øyeblikk på en mosegrodd stein. Ved Hestsundet i Vatnvatnet
01.06.2008. Røyskatta er ofte ganske nysgjerrig, men samtidig sky og forsiktig. Bare i korte øyeblikk setter den seg åpenlyst, som her på en mosegrodd stein. Bildet er tatt ved Hestsundet i Vatnvatnet, Bodø kommune. Foto: Tor Egil Kvalnes / kvalnesfoto.com
Smågnagerår i Salten. Lemen i ferd med å spise på planterot i regnvær, Fridalen i Fauske kommune
20.02.2008. Det er smågnagerår i Salten. Siste store lemenår fra kyst til innland i Nordland var i 1978. Men i år er det også ganske mye lemen i fjellet, og mye smågnagere forøvrig fra kyst til fjell. Dette lemenet sitter og spiser på ei planterot i regnvær, Fridalen i Fauske kommune. Foto: Tor Egil Kvalnes / kvalnesfoto.com
Endelig kom snøen i Bodømarka. Erlingbu i den planlagte Sjunkhatten nasjonalpark
26.01.2008. Endelig kom snøen. Erlingbu i Bodømarka er åpen som skihytte alle helger med snøføre. Hytta ligger inne i den planlagte Sjunkhatten nasjonalpark. Foto: Tor Egil Kvalnes / kvalnesfoto.com
Lys og varme i mørketida. Stranda på Mjelde
26.12.2007. Det er mørketid og romjul. Godt å varme seg ved bålet, mens julekakene står i berget bak. Stranda på Mjelde, Bodø kommune. Foto: Tor Egil Kvalnes / kvalnesfoto.com
Sola hviler i sør bak Børvasstindan. Sett fra Bodøsjøen
12.12.2007. Mørketid. Midt på dagen sees bare lyset til sola bak Børvasstindan, sett fra Bodøsjøen. Foto: Tor Egil Kvalnes / kvalnesfoto.com
Nysnø ved Vatnvatnet, med Mjønestindan bak
07.11.2007. Nysnøen ligger pudderløst over Vatnvatnet, med Mjønestindan (1058 moh) bak. Foto: Tor Egil Kvalnes / kvalnesfoto.com
Nevelsfjorden på Kjerringøy
18.10.2007. Storfjellet (720 moh) reiser seg over Straumsnes i Nevelsfjorden. Den snødekte fjellrekka blir en del av den nye Sjunkhatten nasjonalpark. Foto: Tor Egil Kvalnes / kvalnesfoto.com
05.10.2007. Sjunkfjorden og Sjunkhatten (1185 moh), sett fra Sjunkfjordbotn. Sentral del av den planlagte Sjunkhatten nasjonalpark. Foto: Tor Egil Kvalnes / kvalnesfoto.com
Småfuglene må ha feit mat for å overleve Av Tor Egil Kvalnes - 21.02.2007 Gråspurv hann. Foto: Tor Egil Kvalnes / kvalnesfoto.com
Alle småfuglene legger mange egg og får derved ut mange unger under hekkingen. I gjennomsnitt skal flokken med unger pluss foreldrene være redusert til to individer igjen neste vår. På den måten holder bestandene seg stabile.
Dødeligheten er stor hos småfuglene. Derfor legger de også mange egg og fôrer opp mange unger til flygedyktige individer.
Noen individer blir spist av rovfugler, ugler, katter og andre rovdyr. Mens andre igjen bukker under i løpet av vinteren. Bare de sterkeste overlever og kan føre slekta videre.
Hamstring En rekke av vinterfuglene hamstrer mat når det er litt overflod. Det gjelder f.eks. granmeis og svartmeis. Andre fugler hamstrer ikke mat, som kjøttmeis, dompap og grønnfink. Hamstringen foregår ved at fuglene gjemmer bort hele frø i barksprekker og andre små åpninger på trestammer og greiner. De ulike artene lagrer mat på ulike steder på treet.
Når den samme fuglen, eller en annen av samme art, leter etter mat i trærne, holder den seg til de samme delene av treet som arten pleier å hamstre i. Granmeisen holder seg ofte nærmere stammen, mens den lettere svartmeisen hamstrer og leter etter mat lenger ut på greinene.
Kulda dreper Det er forbrenningen av maten som gir fuglene den varmen de behøver for å overleve vinteren. De er helt avhengige av å møte vinternatta med tilnærmet full mage. Møter de natta på tom mage, vil de sannsynligvis fryse ihjel før vintermorgenen igjen gjør det mulig å lete etter mat.
Men når det blir fem-seks minusgrader eller mer, er det vanskelig for fuglene å finne tilstrekkelig med fettholdige frø i trærne til å gi den nødvendige varmen gjennom natta.
Fôringsplassen Ved å legge ut fettholdig mat til fuglene, er sjansene for å overleve nærmeste natta mye større. Den beste maten for småfuglene er store solsikkefrø. Men også talgboller som henges opp på fôringsplassen er god mat, særlig for kjøttmeisen.
Legg aldri frøene direkte på et brett. Fuglene skiter nemlig gjerne i sitt eget matfat. Ulike typer dødelige sykdommer, f.eks. fra salmonella-bakterien, spres meget hurtig gjennom ekskrementer.
Det er også slik at fuglene fort lærer seg å finne mat på en bestemt plass. Skulle det brått bli fritt for mat her, vil fuglene bruke en del tid på å lete etter mat rundt på fôringsplassen. Dermed kaster den bort verdifull tid som den heller burde brukt på å finne alternativ mat slik at den kan klare seg gjennom kommende vinternatt.
Fôringsautomat Begynner du å fôre fuglene, bør du holde på gjennom hele vinteren. Bruk da alltid en fôringsautomat til fuglefrø. Da har fuglene alltid rein mat over flere dager. Pass på å etterfylle automaten før den er helt tom.
Fôringsautomat med solsikkefrø. Foto: Tor Egil Kvalnes / kvalnesfoto.com
Solsikkefrø kjøper du i større poser i nærmeste matvarebutikk. Pass på at frøene er av en viss størrelse. Med litt erfaring styrer du lett unna poser med for små frø. Fuglene må nemlig bruke en del energi for å åpne skallet, og da bør innholdet gi mest mulig energi igjen for å kompensere for den brukte energien og for nødvendig fyll i magen med tanke på vinternatta.
Meisene henter alltid ett og ett frø og flyr opp til ei grein like ved for å hakke i stykker skallet. De bruker mye energi på denne hurtige og stadige forflytningen. Dompap, gråspurv og grønnfink sitter heller i ro på brettkanten og knasker sund skallene med sitt kraftige nebb. Det sparer de mye energi på.
Fettbolle og frøpose Kompletter gjerne fôringsautomaten med fettbolle eller frøpose i greinene rundt. Disse kan kjøpes ferdig i matvarebutikken, men kan like gjerne lages selv.
Gi aldri fuglene salt fett. Salt er giftig og dødelig for småfuglene. Hvis du vil lage fettbollene selv, bruker du matfett helt uten salt. Smelt dette forsiktig og rør inn mye fuglefrø, først og fremst solsikkefrø, og eventuelt oppdelte nøtter og mandler. Hell dette over i beger for avkjøling. Youghurt-beger er ypperlige da de bare kan henges rett ut i et tre med snor gjennom kanten.
Du kan også fylle fruktnett med hele hasselnøtter og mandler. Disse henger du opp i trærne på fôringsplassen med ei snor. Ikke bruk løk-nett da disse består av mange små fibre som fuglene kan sette fast føttene i.
Lykke til med fôringa av småfuglene!
|
|
-s.jpg)
-s.jpg)
-utsn.jpg)
-lite.jpg)
-utsn-s.jpg)
-uts-s.jpg)
-lite.jpg)
-s.jpg)
-s.jpg)
-lite.jpg)
-lite.jpg)
-lite.jpg)
