Bodø naturskole  |  Sjunkhatten leirskole   |  Dagsrapporter i bilder  

VELG EMNE:

Naturskole
- Pedagogiske mål
- Undervisnings-tilbud
Leirskole
Vi som jobber her
Bestilling
Kontaktinfo
post@nordlandsnatur.no
Nordlandsnatur.no
Værvarsel
Utstyrsbase for Bodø

Hopsgruvene - kobbergruver i Bodø kommune

Visste du at det ble drevet kobbergruver i Bodø kommune i årene 1896 - 1916? 


Foranledningen var et tilfeldig funn gjort av Johan Lundkvist, som var husmann på gården Løding østre, eid av Johan Adolf Jeremiassen. Gården ligger på Løding ved Tverlandet, og kalles i dag for "Lind-gården", etter eieren Bernhard Lind. Lundkvist var på jakt oppe på Hopsfjellet. Da han skulle hvile, skrapte kolben på geværet løs en modedott. Steinen under var helt blåfarget. Nærmere undersøkelser viste at dette var kobbermalm. Malmen oksyderer og blir blå i kontakt med luft. 

I 1895 foretok Sulitjelma gruber undersøkelser i Bodømarka. Dette resulterte i gruvedrift i perioden 1896-1916. Gruvedriften var et samarbeid mellom Sulitjelma gruber og dette firmaets juridiske konsulent, R.M.B. (Rasmus Martinus Blackstad) Schjølberg, der Schjølberg sto som eier fra 1898. 

Malmen ble fraktet med hest og okse ned fra gruvene og til Valle, der den ble fraktet sjøveien på lekter til Finneid ved Fauske. Herfra ble den fraktet med jernbane til Sulitjelma for videre behandling. Malmen var meget rein, og hadde etter skeiding (grovsortert for hånd) et kobberinnhold på 13-20 %.

Gruvene er:

  • Storfjellfeltet. Ligger øst for Skautuva, i Storfjellet like ved, sørvest for Rundvatnet. Her er det fire innganger, "stoller", som heter "Ures grube I og II", "Lykkens Prøve" og "Smiestollen". Lengste stoll er Ures grube I, og denne ble drevet 60-70 meter inn i fjellet. Vanskelig tilgjengelig, ikke egnet for besøk uten bruk av klatreutstyr.
  • Tussvatnfeltet. Liten gruve i ei bratt li sørøst for Tussvatnet. Lite egnet for besøk.
  • Bratthammerfeltet. To gruver i meget bratt terreng ved Lille Svartvatnet ved Vatnvatnet. Gruvene er korte og heter Bratthammeren og Prekestolen (55 m lang). Bratthammeren kan sees fra veien til det nedlagte kvartsbruddet ovenfor Vatnlia leirskole. Under gruvedriften ble det brukt lange stiger fra dalbunnen og opp til innslagene. Ikke egnet for besøk uten bruk av klatreutstyr. Prekestolen er derimot lett tilgjengelig, men vanskelig å finne uten kjentfolk.
  • Hopen høgfjell. Dette var den største av Hopsgruvene, og går under navnet "Hopsgruva". "Øvergruva" er inngjerdet og skal ikke besøkes. Øvergruva er stengt og livsfarlig å ferdes i. Nergruva er åpen og går 200 meter innover i fjellet og er delvis tilrettelagt som besøksgruve. Det er denne gruva vi tilbyr besøk i for Bodø-elever. Mye vann i inngangspartiet krever støvler. Om vinteren fryser vannet og dårlig is hindrer besøk i gruva da. Nergruva kan besøkes sommer og høst. 

HOPEN HØGFJELL - "HOPSGRUVA"

Øvergruva. Området er sikret med gjerde, men de to inngangene er ikke sikret. Den ene inngangen har et råttent tregulv med sand og gjørme over, som skjuler ei loddrett gruvesjakt (synk) på rundt 30 meters dybde! 

NB NB   Gangene i Øvergruva er livsfarlige å ferdes i!  Besøk heller Nergruva.

Gruvedriften startet med Øvergruva. Den går 96 meter nedover i det relativt smale kobberfeltet (mindre enn 1 meter tykt). Nær bunnen ble deretter en horisontal gang arbeidet ut til friluft slik at malmen lettere kunne fraktes ut. Dette kalles en fordringsstoll og bærer i dag navnet "Nergruva".

"NERGRUVA" er delvis tilrettelagt for besøkende. Gangen går 200 meter innover i fjellet og ender opp i selve malmfeltet med en vannfylt synk innerst og ganger oppover i fjellet. Her inne står en stor heismaskin med "Bjørn" dieselmotor. Den ble brukt til å heise malmen opp fra synken, og til å løfte vann opp etter hvert som synken fyltes av sigevann (pumper ble ikke brukt). En del gammelt gruveutstyr står fortsatt inne i fjellet etter gruvedriften. Like ved heismaskinen er det slått et kors inn i fjellveggen, og noen streker for opptelling er også slått inn like ved. Korset forteller antakelig at noen omkom her inne under gruvearbeidet.

Utenfor Nergruva finner vi restene av boligkvarteret for de opptil 29 menneskene som arbeidet her samtidig. "Malmgata", "Stigerbrakka", "Mannskapsbrakka" og "Stallen" anes som overgrodde ruiner.

Forsiktighet. Det er viktig at ingen ting blir rørt, ødelagt eller fjernet fra gruveområdet. Alt slikt materiale er av historisk verdi. Treverket inne i gruva er meget råttent og bør helst ikke berøres.

Anbefalt rute til Nergruva går fra Kvalvåg, og følger "Malmveien" opp til Tindvatnet. Her må man ta til høyre og gå rundt på østsiden av vatnet. I nordøstenden finner man fortsettelsen av Malmveien (under driften tok man utstyr og malm over isen med hest og slede), og den leder helt fram til gruva. Turen fra Kvalvåg til Nergruva er rundt 5,5 km lang.